Anmeldelse av Diablo 3

Diablo 3: Barbarian, Wizard & demon hunter

Mens mann’ min er borte en tur og kjøper seg en kebab benytter jeg sjansen til å skrive litt om Diablo III isteden for å spille. Det er så mye jeg skulle skrevet om, men tiden strekker ikke til! Er ofte sånn at når man har mye å skrive om har man ikke tid til å skrive!

Men, uansett. Spillet vi alle ventet på så lenge kom til slutt! Bortsett fra den noe skuffende beta-stresstestingen fikk spillet en pangstart. De har virkelig klart å holde på en del av essensen i Diablo-spillene. Jeg fikk litt av den samme stemningen og de samme følelsene som da jeg satt på “jenterommet” for mange år siden og spilte.

Diablo 3

De har gjenbrukt mange elementer fra de gamle spillene, i tillegg til at ting som før var slitsomt har blitt enkelt. Bare et lite eksempel er town portals. I de tidligere spillene måtte de kjøpes og spares på. Men i Diablo III er det bare å trykke på en knapp, og vips har du en gratis portal til byen. Så ofte du vil.

Og så var det monstrene da. Noen av de er riktig kule. Og store. Andre er morsomme og nostalgiske. Og så har du selvsagt de som også er irriterende.

Diablo 3

Men noe jeg gjerne vil gi litt kritikk for er at jeg synes spillet kanskje var litt for simpelt å spille. Heldigvis har man flere vanskelighetsgrader. Men man må spille igjennom på normal før man kan øke vanskelighetsgraden. Dette gjelder for hver eneste karakter man lager. Jeg synes det ofte er en stor skuffelse å klare sluttbossen på første forsøk.

Jeg liker klassene i spillet veldig godt. Spesielt morsomt synes jeg det var å starte en heksedoktor. Da hovedspellen viste seg å være å kaste krukker med edderkopper på fiendene fikk jeg hakeslepp. Det stoppet ikke der. Etter hvert får du frosker, digre edderkopper, zombiehunder, liten pygmehær, og pygmemagiker som gjør fienden om til en høne.

Diablo 3

Men den jeg klassen jeg likte best i det lange løp var demon hunteren. Synes den er veldig morsom og mektig å spille med. Skader masse og har interessante skills. Og best av alt, man kan ha med seg en liten companion. Flaggermusen er selvsagt min favoritt. :)

Jeg liker veldig godt måten skillene er bygget opp. Man kan velge mellom forskjellige skills, og i tillegg spesifisere en runestein som gir skillen en spesiell egenskap. På denne måten kan man prøve ut forskjellige kombinasjoner, og det er alltid noe nytt på hver eneste level. Man trenger heller ikke betale gull for å endre det.

Diablo 3

Og noe som virkelig må nevnes er hvordan flerspillerdelen er implementert. Den er fantastisk! Det er superlett å joine venner. Man trenger ikke ha meldt seg på samme server en gang i tiden, og ingen sider å velge mellom. Om du kjenner en person som spiller Diablo III er det rett og slett bare å spille med han/henne. Og alle får hvert sitt loot, så det er ingen griskhetsproblemer. Som i de andre spillene øker monstrenes vanskelighetsgrad etter hvor mange som spiller sammen.

Men noe som er litt kjipt er at du faktisk MÅ ha internetttilgang for å spille. Så selv hvis du bare vil dille litt alene kan du ikke gjøre det offline. Har du dårlig linje lagger spillet. Og om serverne er nede får du ikke spilt.

Diablo 3 action

Oppsummering:

+ stemningen
+ klassene
+ skillene
+ monstrene
+ multiplayersystemet

– Man må være online.
– Normal vanskelighetsgrad er for simpelt
– Man må spille igjennom spillet på normal før man kan øke vanskelighetsgraden for hver karakter

Alt i alt er det er veldig morsomt spill det er verdt å spille. Jeg gir derfor spillet karakter 7/8.

This entry was posted in Dataspill. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>