Spillanmeldelse: Boulder Dash Rocks

Boulder dash rocks

Etter at jeg begynte å kjøre mye tog igjen fant jeg fram min gamle DS. Jeg rotet litt i spillhylla og fant fram et lite, bortgjemt spill jeg hadde glemt at jeg hadde. Nemlig “Boulder Dash Rocks”. Jeg elsker spill av denne typen, og dette er ikke noe unntak.

Du er et lite vesen som skal plukke diamanter til din kjære. På veien møter du monstre og steiner av forskjellig størrelse som kan falle i hodet ditt. I tillegg finner du bomber og forskjellig ammunisjon til pistolen din som du må bruke fornuftig. Du finner også nøkler og låste dører, og noen dører man bare kan gå inn en bestemt retning.

Boulder dash rocks

Det er fire forskjellige spillmoduser. Den første er “planet tour”. Den er actionfylt, og du spiller deg igjennom forskjellige verdner. Der hver verden avsluttes med en morsom sluttboss. Du må klare hvert brett innen en gitt tid.

Den andre er “route race”. Denne varianten fikk jeg virkelig sansen for. Du skal tegne opp ruten du vil gå før du starter spillet. Når du er fornøyd trykker du ‘play’, og figuren går der du har bedt den om. På denne måten må du hele tiden tenke deg fram til hvordan ting faller og hvor ting er på gitte tidspunkter. Dette er en mer avslappende tenke-modus.

Boulder dash rocks

Deretter har du “time trial” der du skal prøve å klare brett på kortest mulig tid. Og den siste varianten er “double dash” som er en flerspillerdel. Den har jeg ikke testet.

Spillet passer perfekt for togturer. Brettene er ikke for lange, så du slipper å spille så mye om igjen om du skulle gjøre en feil. Og de er varierte og fine. Læringskurven er passelig slakk. Du blir introdusert sakte og forsiktig til nye elementer og får mange tips underveis. Selv om tipsene i blant kan være et irritasjonsmoment når du ikke trenger de.

Boulder dash rocks boss

Av andre irritasjonsmomenter kan jeg nevne at man i “planet tour”-modusen ikke ser hvor utgangen er før du har tatt alle diamantene du skal. Det kan resultere i at du stenger deg borte fra utgangen uten at du er klar over det, og du må starte brettet på nytt. Noe annet som irriterer meg litt er at hver gang du starter spillet må du trykke ganske mange ganger for å komme dit du avsluttet sist.

Konklusjon: Spillet er veldig underholdende. Og om man vil ha litt variasjon kan man bytte på å spille mellom de forskjellige spillmodusene. Men spillet har også noen irritasjonsmomenter som gjør at det ikke får toppkarakter. Jeg velger å gi spillet 7 av 8.

This entry was posted in Dataspill and tagged , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>