Spillromanser

Alistair fra Dragon Age

Både hos Spillpikene.no og Gaming Moms har de tatt opp temaet med spillromanser. Enten det er med ekte personer eller karakterer i selve spillet. Jeg synes det er et veldig morsomt tema. Jeg spilt en del sammen med personer jeg har vært sammen med, og det har jo vært romantisk på sin måte. Men jeg har ikke møtt noen “ekte” personer i dataspill som jeg har falt for.

Men jeg kjenner til folk som har gjort det! Blant annet fant ei nettvenninne kjærligheten i World of Warcraft. Hun fant seg en nedelender som hun tok med seg til Norge, giftet seg med, og de har ganske nylig fått et barn sammen også.

Men jeg har opplevd mange romanser i dataspill med NPCer (non player characters). De fleste er som regel ikke så veldig spennende, men det er nå litt morsomt likevel å flørte litt med dem. BioWare har som regel en eller flere mulige romanser i sine rollespill. I de senere spillene har det også vært mulig for gutter å flørte med enkelte gutter, og jenter å flørte med enkelte jenter.

Jeg må innrømme at de som har skrevet romansene i spill ikke alltid har helt visst hva de holder på med. Jeg har ofte blitt skuffet. For eksempel er det et spill der fyren dumpa meg rett etter at jeg hadde gjort han om til konge! Bare fordi jeg ikke var nobel og menneske! Det er slemt, det! Og enda oftere er det karakterløse, dølle folk med dårlige stemmer man kan ha romanser med.

Jeg har et inntrykk av at mannen min ikke er helt enig med meg her. Han er ofte fornøyd med jentene han får flørte med. Enten de er søte og uskyldige eller en smule vanskelige og frekke. Så mitt inntrykk er at romansene for mannlige karakterer ofte er mer spennende enn for de kvinnelige. Og de har ofte en mer spennende historie. Det er kanskje ikke så rart siden det er overvekt av mannlige spillere og spillutviklere? Eller kanskje vi bare er mer kravstore? :)

Et annet godt eksempel på at de gjør mest for mannlige spiller er kosescenen i Mass Effect. Der scenen er akkurat den samme uavhengig av om du er gutt eller jente. Dvs at man stort sett bare ser jenta. Hvor interessant er det å se seg selv liksom?

Så hva ser jeg etter i en spillromanse? Jo, personen må ha sjel! Karaktertrekk som gjør vedkommede spennende. Og det må opparbeides en slags spenning mellom vedkommede og spilleren. Stemmer har også veldig mye å si. En kjedelig stemme som snakker på en oppramsende måte vil sjelden smelte jentehjerter. Men å bruke innleide skuespillere med karaktertrekk i stemmen gjør sitt! I tillegg må personen selvfølgelig ikke se så verst ut. Helst ikke for glatt, kjedelig og perfekt. Det gjør heller ikke noe at personen har en spesiell bakgrunnshistorie eller er en del av plottet.

Den beste spillromansen jeg har opplevd var i Knights of The old Republic. Man møter Carth Onasi som er en smådepressiv, sjarmerende pilot fra Star Wars-universet med en herlig stemme. Dialogene med han er ganske morsomme, og det er veldig gøy å krangle med han. I tillegg får man gradvis vite litt mer om bakgrunnen hans igjennom spillet mens man blir kjent med han. Jeg var tydeligvis ikke den eneste som likte han. Han har fått utallige fansider. Og det er til og med en fan-laget addon til spillet der man får kysse han. :) Mange jenter reagerte på at man som mannlig karakter har mulighet for å kysse en av jentene, men at man som kvinnelig hovedrolle ikke får det.

This entry was posted in Dataspill. Bookmark the permalink.

2 Responses to Spillromanser

  1. bjorgnin says:

    Heisann!

    Å flørte sånn og engasjere seg så mye i spillromanser må ta fryktelig mye tid og krefter.
    Att på til bli dumpa!

    • Emerald Raptor says:

      Neida, det tar ikke ekstra tid. For det er jo en del av spillet. Men å bli dumpa er jo ikke gøy da… :)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>