Warhammer Fantasy Battles

Warhammer Fantasy Battles - wood elves vs lizardmen

Mitt første møte med Warhammer var kanskje ikke det aller beste. Det fant sted i spillbutikken Avalon en gang for omkring 12-13 år siden (tror jeg). I et hjørne i lokalet var det satt opp et stort spillbord som var aktivt opptatt av to tenåringsgutter. De lekte med små krigsfigurer rundt på bordet. Målte litt med et målebånd og kastet haugevis med terninger. Etter hvert utviklet seg en høylytt diskusjon om det gkk an å se igjennom et tre eller ikke! Jeg syntes det hele så ganske teit ut.

Min daværende kjæreste så at jeg stirret på dem, og sa noe slikt som “Ja, det her er Warhammer! Jeg tenkte jeg skulle begynne med det.”. Jeg så på han med store øyne. Jeg husker ikke hva jeg sa eller gjorde, bare at jeg hadde lyst til å le litt innvendig. Lite visste jeg den gang om hvordan jeg selv kom til å bli bitt, og hvor mange timer og kroner jeg kom til å bruke på denne hobbyen selv.

Kjæresten min kjøpte etter hvert noen figurer og hadde de med en gang han var på besøk hos meg. De kom “flatpakket” i esker. Figurene måtte skjæres fra hverandre, limes riktig sammen, og til slutt males. Det var merkelig å se typen min sitte og male små figurer med en bitteliten pensel. Hadde aldri sett han gjøre noe slikt før. Det så jo egentlig ganske gøy ut!

Han hadde kjøpt en boks med høyalver som han satt og malte på. Etter hvert fikk jeg lov til å prøve meg på dem jeg også. Det var ganske vanskelig, for detaljene i figurene var veldig små. Men med litt tålmodighet malte jeg store, tegneserieaktige øyne på den ene alven. Da var det gjort.

Maler warhammer-figurer

Jeg syntes dette var litt spennende, og begynte å bla litt i den store regelboka. Jeg tittet på de forskjellige arméene som fantes. Det var mye rart. Alver, orker, mennesker, demoner og mer. Jeg falt litt for orkene. For i denne utgaven av Warhammer var orkene små, søte og humoristiske. I tillegg hørte det med mindre goblins, og de enda mindre og enda søtere snotlingene. Det ble til at jeg valgte denne hæren, som het Greenskins.

Mine første orker ble ikke spesielt pent malt, men jeg syntes det var veldig gøy å bygge opp hæren min. Etter å ha malt opp litt ble jeg inspirert til å prøve å spille med de også. Det er noe spesielt med en hær man liksom har laget selv.

Interessen dabbet av litt, og det tok faktisk noen år før jeg begynte å spille ordentlig. Det var ikke før jeg flyttet inn i kollektiv med to andre som spilte at det ble fart på sakene. I tillegg til orkene mine skaffet jeg meg etter hvert enorme mengder med skogalver og lizardmen. Etter hvert skaffet jeg meg også en kaosdemonhær til Warhammer 40k, som er et annet miniatyrspill.

Warhammer - spiller lizardmen og skaven mot udøde

Jeg var til og med på en del turneringer. Gjorde det som regel passelig bra med skogalvene, men ikke så bra med de andre hærene mine. Jeg var med på Minicon, Hersir og Arcon. I løpet av turneringsperioden min så jeg ikke en eneste annen spillende jente. De eneste andre jentene som dukket opp var kjærester som tittet innom og gryntet på nesa over det guttene deres holdt på med. Jeg har hørt om en og annen jente som har malt litt figurer, men ikke som har spilt miniatyrspill aktivt.

På warhammer-turnering

Så ble jeg “voksen” og kjøpte hus sammen med han som etter hvert ble mannen min. Det var et stort hus, så ett av rommene ble et eget spillrom. Der vi hadde hjemmesnekrede bord som var malt grønne (litt feil fargenyanse, men de fungerte likevel). Og vi samlet slike plast-bokser man har fersk sopp i i butikkene, og stablet miniatyrfigurer i de. Det ble en stor samling jeg og kjæresten min lagde. Vi likte best å spille mot andre enn hverandre, for det ble litt for personlig når vi begge var ganske dårlige tapere.

Men så fikk vi barn, og spillrommet måtte brukes til andre ting. På grunn av nysgjerrige barnehender måtte figurene måtte pakkes helt bort. De står nå nedstøvet i et kott oppe, fortsatt stablet i sjampingjongesker. Jeg tenker av og til på de, om vi noen gang kommer til å spille noe særlig med de igjen. Jeg håper i hvert fall det, så mye arbeid og penger vi har lagt inn i de. Fortsatt har vi noen umalte figurer her og der. Jeg har en plan om å ta fram noen igjen snart og male litt  i smug.

This entry was posted in Miniatyrspill and tagged . Bookmark the permalink.

4 Responses to Warhammer Fantasy Battles

  1. Hakkespett says:

    Spilte rollespill i yngre dager. Ikke så mye. Ser jo kjempegøy ut da.

    • Emerald Raptor says:

      Det er veldig gøy ja. Vi har hatt mange underholdende timer med warhammer. Selv om det blir ganske annerledes enn rollespill er det mange elementer som likner.

  2. Agata Vannel says:

    Jeg er en av de jentene som “malte litt figurer i ny og ne”. Har forsøkt å spille noen få ganger, men har aldri hatt vennegjengen som skal til får bli inbitt spiller :)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>