Min internett- og blogghistorie

gamle_maskiner.jpgJeg har begynt å lese boka “Sosiale Medier”, og ble litt inspirert til å skrive et lite innlegg om mitt møte med internett og bloggverdnen.

Jeg kan såvidt huske mitt første møte med direkte kommunikasjon via en datamaskin. Det var broren min som satt og skrev på vår gamle 8088 PC. Og han fikk svar fra fetteren vår i Stavanger rett opp på skjermen! Det var utrolig facinerende, og jeg trodde først det var en spøk.

Etter hvert ble jeg introdusert for BBS-er. Jeg var blant annet på InfoLink BBS og Huseby BBS. Her kunne man snakke med andre via et mailingliste-liknende system. Noen meldinger var private, mens andre var åpne for alle.

Og så kom min store IRC-periode. Som skapte mye frustrasjon på grunn av skyhøye telefonregninger for mamma. Her hadde jeg mange timer med herlig chatting. Jeg vanket blant annet på IRC-kanalen #skummelt.no.

Jeg synes det er ganske interessant å lese om blogge-historien. Nettopp fordi jeg selv har opplevd den på kroppen. Ifølge boka regner man at den første webloggen kom i 1997. Jeg hadde mine første publiseringer på nettet i 1996. Jeg kalte det ikke blogg eller weblogg, men dagbok. Jeg skrev mer eller mindre i et halvt år før jeg tok en lang pause.

Etter en stund så jeg at det dukket opp flere andre som også skrev en slags dagbok eller logg på nettet, og jeg ble inspirert til å fortsette igjen. Jeg gjorde comeback i november 2001, og har mer eller mindre skrevet siden.

Jeg begynte å studere informatikk ved Universitetet i Oslo, og ble veldig inspirert av noen programmeringskurs vi hadde der. Blant annet fikk jeg nå laget meg en dynamisk dagbok, istedenfor statiske HTML-sider. Det utviklet seg enormt, og jeg lagde masse forskjellig funksjonalitet. Mye av det har jeg sett at andre nettsteder som tilbyr blogger også har laget etter hvert. Det er bare fantasien som setter grenser for hvordan man kan presentere informasjon.

Vi ble en liten gjeng med norske entusiaster som skrev hver vår dagbok på nettet. Nettsiden nettdagbok.no oppstod. Dette ble et samlingspunkt for oss som skrev norske nettdagbøker. Hver gang vi hadde skrevet et nytt dagbokinnlegg gikk vi inn på denne siden og oppdaterte. Så begynte Enjoydiary (som til å begynne med het kokofarmen) å blomstre, og jeg ble kjent med mange andre bloggere her, selv om jeg ikke hadde bloggen min et annet sted. Men etter hvert dabbet entusiasmen av. Og med RSS-feeds fra blogger trengte man ikke lenger Nettdagbok, så tjenesten døde ut.

Så kom tiden da jeg fikk barn, og jeg fant ut at jeg ikke ville at barnet skulle bli belastet for alt søplet jeg hadde skrevet åpent om i dagboka mi. Derfor lagde jeg et passordsystem som jeg fortsatt bruker. Jeg har nå et eget, lite, privat nettverk der inne med folk jeg kjenner som har fulgt med meg siden sidene var åpne.

Når det gjelder de nye sosiale mediene på nettet i dag er jeg veldig forsiktig. Jeg har kun lagt ut minimalt med informasjon via facebook og liknende. Dette er fordi jeg har lært mye gjennom tidene på nettet. Blant annet at alt som kommer på nettet blir der. Du får ikke fjernet det. Det huskes av søkemotorer og andre nettsteder som baserer seg på å lage kopier av nettsider. Hvem som helst kan laste ned alt du har lagt ut og lagre det på maskinen sin.

Og nå har jeg kommet inn i en ny æra. Jeg ønsket å skrive åpent igjen. Ikke som en dagbok denne gangen, men mer som en blogg. Jeg har fortsatt den private dagboka mi der jeg skriver om personlige ting. Men her i denne bloggen ønsker jeg å skrive om annet som hele verden kan se, og å være anonym.

Istedenfor å lage alt selv denne gangen valgte jeg å bruke et ferdig verktøy, nemlig wordpress. Det er utrolig deilig å bare installere en ekstra plugin istedenfor å kode det selv når man ønsker seg mer funksjonalitet. På denne måten blir fokuset mer på innhold enn selve rammeverket. Og om jeg skulle klø litt i fingrene etter hvert er det sikkert ingen sak å lage egne plugins heller.

Her kommer en litt redigert versjon av mitt første, historiske blogginnlegg. Alle navn er byttet ut, og skrivefeil er ikke rettet. Da jeg skrev dette var jeg 15 år.

27.desember 1996

“Vi fikk modem og Internetabonnement av X til jul. Vi fikk det gamle modemet dems, Helgrim. Helgrim har et lilla merke på seg, og en stor, hvit knapp. Først prøvde X å få modemet til å virke. Men det gikk jo selvfølgelig ikke, så da måtte Y hjelpe til. Men han fikk det heller ikke til, og måtte ringe om hjelp. da fortalte de at det var Schibstednett det var noe galt med, og ikke oss. Og til slutt virket det. Så lærte X oss hvordan vi skulle hente mail, irce og lage web-sider. Jeg lagde webside til meg selv, katten min, sebrafinken min, hesten min og datamaskinen min. Jeg har også laget en ql strek som jeg har på alle websidene jeg skriver.

I dag var X og Z ute og red mens jeg var inne og lagde fiskeboller og kokte poteter. Vi hadde bare sur melk, så jeg måtte ringe med den nye mobiltelefonen til mamma. Hun fortalte at melka stod i den store eska på kontoret. Men da kom jeg på at Z hadde fortalt det til meg like før de dro ut på ridetur. :-) Mens jeg satt og ventet på at potetene skulle koke, leste jeg ut bok nr. 27 i Isfolket (Skandalen).”

This entry was posted in Meg. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>