Dagens monster er den stakkars lille løven til minstejenta etter en omgang i vaskemaskinen. Heldigvis så den bedre ut etter noen runder i tørketrommelen.
Spillpikene nevnte i sin blogg at de synes det er alt for få spillanmeldelser av barnespill. Jeg har fra før av skrevet noen få anmeldelser av digitale barnespill. Men her kommer det altså en anmeldelse av et fysisk barnespill.
Jeg elsket fiskespill da jeg var liten! Så på min 31-årsdag fikk jeg et fiskespill av søsteren min i gave. Det fulgte med fire fiskestenger i forskjellige farger, og en drøss med kjempesøte fisker. Det stod anbefalt alder 5+.
Vi tok fram igjen fiskespillet i dag, da vi hadde besøk av en onkel og en tante. Etter at onklen og tanten dro fortsatte barna å leke masse med fiskespillet. Fiskene ble fisket og stekt i en pappeske. Og noen av fiskene havnet visst i et glass med vann… Her er et resymé fra spillsesjonen:
Tante (30 år): Jeg synes det var overraskende morsomt. Bra at det ikke var magnet i munnen på fiskene, slik at det ble mer troverdig. Hvis man husker trikset med å vente ved én fisk er det ikke så vanskelig. Gir karakter 6/8
Pteranodon (34 år): Veldig gøy. 6/8
Onkel (32 år): Fine rytmer. Lærer at man ikke skal spise de fiskene som har åpnet seg. 6/8
Bambiraptor (5 år): Gøy! Det morsomste med spillet er at fiskene gaper opp munnen! – Jeg fikk en!!!
Velociraptor (2,5 år): Ble veldig frustrert over at hun ikke fikk fisk og endte opp med å angripe spillet.
Emerald Raptor: Spillet vekker mange gode minner fra barndommen! Morsomt å spille, og kan spilles sammen med hele familien. Men fiskestengene virker ikke veldig solide så de må behandles forsiktig. Barna syntes det var enda morsommere å leke med fiskene etterpå enn å spille. 7/8
Om du TØR å prøve spillet finner du det her: Tolkasar 1 (Skal teoretisk sett fungere på alle dingser som har en nettleser som støtter JavaScript)
Vi har verdens kuleste utviklingssjef. Han har fått istand en ordning der vi utviklerene kan bruke 10% av tiden vår på et egenvalgt prosjekt. Som enten skulle være relatert til produktet vårt eller teknologi som kan være nyttig for oss.
Da jeg fikk en slik mulighet måtte jeg selvfølgelig benytte anledningen til å lage et spill! Det er lite her i verden som er like tilfredstillende som spillprogrammering.
Jeg snakket med produktsjefen, og vi ble enige om å legge det inn som et slags påskeegg i løsningen vår. Når visse ting er oppfylt kommer det en hemmelig knapp til syne der man har mulighet for å spille spillet.
Jeg ville gjerne lage noe som fungerte både på mobiltelefoner, nettbrett og PC. Derfor endte jeg opp med å velge å skrive det i JavaScript. Etter å ha snoket litt rundt fant jeg open source-rammeverket Crafty (antar jeg kommer til å skrive litt om det senere) som er laget for spillprogrammering i JavaScript.
Må si jeg brukte veldig mye mer fritid enn arbeidstid på prosjektet. Og jeg ble veldig mye flinkere i JavaScript, så alt i alt tjente både jeg og bedriften vår på det. Å gi de ansatte litt frihet kan være noe av det mest produktive og inspirerende en leder kan gjøre.
Da spillet ble ferdig oppdaget jeg at det var litt for dårlig testet av andre. Det hadde nemlig ett stort problem: det var for vanskelig! Jeg syntes det var lett, og noen av de andre utviklerne rundet det. Men da det skulle testes ut på kundene våre, og folk uten programeringsbakgrunn, viste det seg at et fåtall klarte å forstå konseptet.
Spillet går ut på at du skal programmere en person til å gå rundt på brettet og passe seg for monstre. Det er noe inspirert av brettspillet Robo Rally. Man klikker altså først hvordan man vil at personen skal gå, og deretter trykker man på “start”, og ser om personen går dit man vil.
Hvis du prøver spillet er jeg mer enn gjerne interessert i å høre hva du synes om det 
Jeg impulskjøpte meg en ny bok her om dagen. “Video i praksis”. Jeg har laget utallige videoer av barna mine, og tenkte jeg skulle lese litt mer om hvordan det egentlig burde gjøres. Boka jeg kjøpte heter “Video i Praksis”, og er skrevet av norske filmmannen Jarle Leirpoll.
Boka gir en liten smakebit på alle stegene i en filmprosess. Fra planlegging, til filming, lyd og redigering. Selv om jeg gjerne kunne ønske at han gikk mer i dybden på enkelte ting, er det en god innføring. Bakerst i boka er det en del tillegg der det gås mer inn på tekniske ting og effekter.
Jeg må si jeg ikke fikk det helt gode førsteintrykket av boka. Noe av det første var overbevisende forklaringer på at video ikke var det samme som VHS. Da fikk jeg følelsen av å ha kjøpt en veldig utdatert bok (den er fra 2008).
De første kapitlene handlet om kamera og instillinger. Hvitbalanse og lukkertid og slikt. For meg som har holdt på med fotografering en stund var det bare å hoppe over dette. Men jeg ser at det kan være nyttig for andre som begynner rett på filming uten å gå via fotografering først.
Men etter hvert ble boka mer og mer interessant. Jeg er ikke så god på lyssetting. Og redigering av lyd er noe jeg ikke har utnyttet før. I tilleg var det mange gode tips om hvordan man klipper sammen filmen på en slik måte at det blir en god opplevelse for seeren.
Boka hadde det aller viktigste: Den inspirerte meg veldig til å sette i gang med et prosjekt. Jeg har noen idéer til hva jeg kan lage. Blir spennende å se hva jeg kan få til.
+ Veldig lettlest. Forfatteren er flink til å illustrere med eksempler.
+ Dekker et bredt spekter av alt fra planlegging til filming og redigering.
+ Inspirerende bok.
- Boka er noe utdatert. Selv om den bare er 5 år gammel har det skjedd mye nytt innen teknologi og trender.
- For de som har drevet litt med fotografering fra før av er det bare å hoppe over de første kapitlene.
- Savner noe dybde på enkelte områder.
Det er mange fordeler med å ha barn. En av de er alt det morsomme man kan kjøpe til de! I lengre tid nå har eldstejenta lekt at hun er superhelt. Og hun har planlagt å bli superhelt når hun blir stor. Så da jeg så en superheltkjole på H&M kunne jeg ikke la være å kjøpe den!
Jeg fant også noen andre skatter. Nemlig gensere med My Little Pony G4 på! De måtte kjøpes. Uvisst om det er jeg eller barna som synes det er morsomst å ha. :/
Etter at jeg fikk barn ble det minimalt med Warhammer på meg. Både når det gjelder spilling og maling. Den stakkars Orcs & Goblins Arachnarok Spider-en min har stått umalt så lenge at den var dekket med støv. Jeg var hjemme med eldstejenta (5 år) i dag, som hadde lyst til å male. Så da tenkte jeg, hvorfor ikke male edderkoppen sammen med henne? Som tenkt, så gjort!
Hun syntes det var kjempegøy, og jeg har ikke sett henne i så dyp konsentrasjon på flere år. Vi ble riktignok ikke helt ferdige. Men det foreløpige resultatet ble veldig interessant. Tror den definitivt kommer til å vekke oppsikt i arméen min.
Etter at mitt gamle kamera (canon 550D) ble ødelagt måtte jeg kjøpe meg et nytt kamera. Jeg gjorde en del research, og etter å ha sett noen veldig overbevisende youtube-videoer falt valget på en canon700D. Om ikke mitt gamle kamera hadde blitt ødelagt er det mulig jeg hadde ventet litt til med å kjøpe. Men nå som jeg er blitt kjent med mitt nye kamera ser jeg at det var på tide likevel!
Det som gjorde meg litt skeptisk var at det ikke skulle være så stor forskjell i bildekvalitet siden kameraet bruker den samme bildesensoren som mitt gamle kamera.
Kit-objektivet (objektivet som følger med om man kjøper pakkeløsning) er et STM-objektiv. Det vil si at det er lydløst. Det fokuserer raskt og har bildestabilistator, og gjør det dermed perfekt for filming! Alle mine andre objektiver bråker fryktelig når jeg fokuserer, som man hører på videoen etterpå. I tillegg klarer autofokusen på kameraet å følge et bevegende objekt du trykker på på søkerskjermen. Disse tingene sammenlagt gjør det uendelig mye enklere å bruke kameraet til filming.
Brukergrensesnittet på kameraet minner faktisk litt om en mobiltelefon. Den har touchskjerm, og du kan velge fokuspunkt bare ved å klikke på skjermen. Utrolig enkelt. Kameraet har også knapper, så det fortsatt er enkelt å betjene det om man bruker den optiske søkeren.
Men det som virkelig er det spennende med dette kameraet er at det har vridbar søkerskjerm. Spør du meg var det jammen på tide. Siden mitt aller første digitale kamera hadde det. Med denne skjermen er det superenkelt å ta bilder fra alle vinkler. Du slipper å legge deg på magen i gresset for å ta bilde av katten din i øyehøyde, eller ødelegge nakken din når du tar bilde av høye bygninger. I tillegg er det veldig greit for folk som liker å ta bilde av seg selv eller filme seg selv. Spesielt i kombinasjon med selvutløser eller fjernkontroll.
Og kameraet er skikkelig rask på avtrekkeren. Å få det perfekte bildet av ungen som hopper på trampolina er veldig enkelt. Bare sikte på barnet og holde knappen inne. Så sier det “ra-ta-ta-ta-ta”, og du har garantert ikke gått glipp av den beste poseringen.
Konklusjon:
Et kamera for deg som er i farta. Superenkelt å velge fokuspunkt, og ta bilder fra spennende vinkler. Og på grunn av utvidbar skjerm er den veldig bra for selvportrett. Det er også en god erstatning for et videokamera, med rask, lydløs kontinuerlig autofokus. Så nå trenger man ikke lenger to dingser når man både liker å fotografere og filme.
Filmeksempel:
Bildeeksempler:
Lett å ta bilder fra vanskelige vinkler
Smithe242 on Husk geminidene
Vildr on Bilder av Draconidene
kattrina on Riding Club Championships blir gratis!
Emerald Raptor on Tidlig krøking med edderkoppmaling
Oguleth on Tidlig krøking med edderkoppmaling
Maren Agdestein on Anmeldelse: Fiskespill!
